Onsdag 31. oktober 2018

Når kreften er en

I snart fire år har Jan Kåre Heiberg (37) og Marthe Vildåsen (34) hatt kreften som en del av hverdagen. Hvordan er det å leve med en lune- full «samboer» de aldri blir kvitt?

Ragnhild Fladsrud * ragnhild@gjoviks-blad.no

– Hei, du fant fram, smiler Jan Kåre. Han er på plass i døråpningen for å holde kus- tus på den tilårskomne gordonsetteren Pia (13), en av fire firbente og svært ønskede samboere, i heimen i Vardalsvegen. Oppe i stua kommer Marthe ut fra badet og hilser stille. Hver tredje uke er hun på sykehuset for behandling med Avastin. Det er en form for cellegift, som skal hjelpe å holde kreften i sjakk. Hun har fått 37 behand- linger så langt. Det er mye. – Jeg er heldig som har denne mulighe- ten. Jeg var blant de siste som fikk den, før det ble bestemt at det ikke skal gis til oss med livmorhalskreft lenger, forteller Marthe. Behandlinga tar litt på, så egentlig er det litt hviledag nå. Men, Marthe tar plass i sofaen for intervju og til kvelds går turen til Heidal på hyttetur. – Marthe er ikke den som klager no særlig. Når hun ligger og kaster opp og er dritdårlig kan hun strekke seg til å si at hun er litt «shabby», sier Jan Kåre. Han er typen som er høyt og lavt eller over skog og hei om du vil. Marthe er den litt mer stillferdige og beskjedne typen. – Vi er helt klart et eksempel på at mot- setninger tiltrekker hverandre, sier Jan Kåre. Uhelbredelig kreft Siden Marthe fikk beskjeden om at hun hadde livmorhalskreft i 2015, har hun hatt to tilbakefall, først etter halvannet år i 2016, så et nytt i april i år. Kreften har spredd seg til lymfene bak brystet. – Jeg har nå uhelbredelig livmorhal- skreft, sier Marthe. – Om Marte er frisk eller vil bli frisk er et spørsmål vi får ganske ofte. Etter tilbakefallene er kreften nå kronisk, og hun vil aldri bli frisk, sier Jan Kåre. Det betyr at paret må leve med kreften og at Marthe vil kunne dø med eller av sykdom- men. Kun tida vil gi svar. De er unge, og sånn statistisk sett knapt midt i livet. Hvordan er det å leve med en uønsket og uforutsigbar «samboer» de mer en gjerne skulle kastet ut, men aldri vil bli kvitt? – Det er jo dette som er normalt og hverdagen vår nå, sier paret, som har vært sammen i ti år. Tre og tre måneder Marthe får forebyggende cellegiftbehand- ling hver tredje uke, og hver tredje måned er det kontroll. – Tida går fort når det er bra, så går den tilsvarende sakte under behandlinger, sier Marthe. Hver tredje måned får de ny beskjed om de vant lotteriet denne gangen, så livet leves på sett og vis litt i tre og tre måneder om gangen. Etter tre runder tar de ikke like lett på det som første gangen. – Vi planlegger selvsagt ting lenger fram enn tre måneder. Men, jeg venter med å slippe den siste «glede meg til- følelsen», til siste kontrollen før en ting skal skje, sier Marthe. Hun har så smått begynt å glede seg til jul. Hun elsker jula.

bake med et album i hånda. Den er fylt med side etter side med varme ord og støt- teerklæringer fra kjente, bekjente og ukjente, hentet fra Facebook. Boka er minnet om et vennepars raus- het tilbake i 2016. De startet innsamlings- aksjonen «Drømmereisen» for Marthe og Jan Kåre. Dette skapte et voldsomt enga- sjement og til sammen 216.000 kroner kom inn. Det skulle bidra til å gi paret mulighet til å investere i gode opplevelser i ei vanskelig tid. – Det var så sterkt og rørende. Vi er hel- dige som har så mange gode folk rundt oss, sier Jan Kåre. Det har blitt flere turer, blant annet til USA. Ikke alle er så heldige. Helt siden Marthe ble syk har Jan Kåre vært åpen om «Marthe mi» sin sykdom. Han har dratt i gang en Hel Ved-musikk- festival til ære for dama som er hans «hel ved». Han benytter hver anledning til å samle inn penger til kreftsaken. Det er også et vis å håndtere det hele på. – Jeg vil fortsette å bruke hver mulighet jeg har til å samle inn penger til gynkreft. Det vil kanskje ikke kunne redde Marthe, men kan bidra til å hjelpe andre, sier Jan Kåre. Nå ligger han i hardtrening for delta- kelse i Finnmarksløpet i mars. Her har han to mål. Fullføre løpet og samle inn mest mulig og minst 300.000 kroner til Kreftforeningen til forskning på gynk- reft. – Jeg håper så mange som mulig vil kjøpe hver kilometer jeg og hundene fullfører for én krone per kilometer. Det blir maks 570 kroner per person om jeg kommer i mål, sier hundekjøringsentusi- asten. Aksjonen har allerede gjort seg bemerket, og andre har satt i gang egne aksjoner, som «Poter mot kreft» hvor deler av inntektene går til Jan Kåres «Finnmarksløpet 2019, en innsamling over vidda». – I fjor var Marthe handler under løpet, nå er hun oppgradert til sjefshand- ler, smiler Jan Kåre. Tidligere i år dro også Jan Kåres søs- ter, Eirin Heiberg i gang en liten «Fuck cancer»-armbåndsaksjon på Facebook. Kreften ga Marthe og Jan Kåre et skikke- lig spark i baken. 13. februar 2016 ble de herr og fru. Hadde det ikke vært for kref- ten, hadde de kanskje vært forlovet ennå. (Foto: Fotografene BeckBack).

Det har blitt mange sykehusbesøk og tøffe behandlinger. Etter første runde i 2015 har Marthe hatt to tilbakefall og kreften er nå uhelbredelig. (Foto: Privat).

Senskader og bivirkninger etter flere tøffe behandlinger gjør at energien må porsjo- neres. Tid med familien og spesielt søstra og tanteungene på Kapp, Jan Kåre og hun- dene, reiser og korsang med Marmor er høyt på prioriteringlista. Og så vil hun til- bake på jobb, så mye hun kan. Kreftsykdommen har gjort paret bevisst på å ikke utsette ting. – Vi var forlovet da jeg ble syk. Hadde jeg ikke blitt det, så hadde vi sikkert vært det ennå. Vi fikk et realt spark i ræva, sier Marthe. Så fort hun ble erklært kreftfri i 2015 startet bryllupsplanlegging. 13. februar året etter ble de herr og fru. Reiseglade Marthe, en planlegger av rang, hadde bryl- lupsreisen til USA planlagt ned til minste detalj. Hvor de skulle, hvilke parker de skul- le besøke, hvor de skulle bo, hvor de skulle spise. De skulle reise i oktober. August. Bang. Tilbakefall. Ingen bryllupsreise. Drømmereisen Jan Kåre spinner avgårde og kommer til- Marthe er viktig støtte i Jan Kåres hunde- kjøring. Når han starter i Finnmarksløpet i mars har kona fått opprykk til sjefshand- ler. Jan Kåre har to mål for løpet. Gjennomføre og samle inn mest mulig penger til gynkreft. (Foto: Privat).

Det tok helt av. – Det som skulle bli 700 kroner ble 70.000 kroner, forteller hun. Pengene gikk til Ung Kreft. Pelsterapi Kreften har tatt bort muligheten til at paret i Vardal kan få barn sammen. Etter første runde vurderte paret adopsjon, men slo det fra seg. I ettertid er det greit, når ting har har blitt som det har blitt. De har imidler- tid 18 hunder, fire kosehunder og 14 kon- kurransehunder. De er skikkelig pelsterapi for begge. Da Marthe tilbragte tidenes sommer i kjelleren med tilbakefall og cel- legiftbehandling, ordnet Jan Kåre inngjer- ding i hagen så Marthe kunne se de fire kosehundene fra stuevinduet. En handling som alene forteller om mye kjærlighet og en evne til å gjøre det beste ut av det som er. – Folk sier at vi takler dette så fint. Jeg er jo en person som deler veldig mye i sosiale medier, ei Facebook-hore rett og slett, og får høre at alt ser så bra ut. Man kan vise det man vil i sosiale medier. Jeg deler imidlertid ikke at Marthe er veldig I 2015 fikk Marthe Vildåsen (34) og Jan Kåre Hei hunder er viktig pelsterapi.

Made with FlippingBook Online newsletter