Torsdag 2. mai 2019

Klart for neste dans på Hveem østre

Ida Malene Christensen (31) og Evald Fredholm (29) har i flere år drømt om et gammelt hus. Et helt spesielt hus, der ingen har bodd på 60 år. Nå er det deres. Kommer du opp fra Bilitt går vegen snart av mot venstre til de sju Hveems-gardene. Den første du kommer til, er Hveem østre. Der har tida stått stille, for i rundt 60 år har garden stått tom. Det er heller ikke gjort stort innendørs siden oppussingen i 1923. Strømmen er frakoblet. Vannet har vært stengt fram til nå. Utedo er eneste mulighet når behovet mel- der seg. «Badet» er en gammel porselensvask. En god følelse Her i Østre Totens beste kultur- landskap mellom Hoff og Balke vil de altså bo, paret som i dag er bosatt i Totenvika. – Det er ikke skremmende at så mye må gjøres. Tvert i mot, det er en god følelse, sier Ida, og får et bekreftende nikk av Evald. Dette er drømmestedet. I rundt fem år har de kastet skrå blikk opp på den folketomme garden med byg- ninger fra slutten av 1700-tallet. For tre år siden tok de kontakt med familien som eide Hveem østre. Fortalte at de var interessert Jon Olav Andersen jonolav@totens-blad.no

det ikke skjedd så mye. Her skal altså de nye eierne bosette seg, så fort som mulig. Konsesjon har de fått, med krav om å være inne neste sommer. – For oss handler ikke dette om å få fikset alt så fort som mulig. Prosessen med istandsettingen skal nytes, forsikrer de to. De ser for seg å lære mye undervegs, og dessuten ha med seg andre inter- esserte som også vil tilegne seg kunnskap om hvordan detaljene i en gammel bygning best tas vare på. En viktig del av jobben blir å ta opp gulvene, isolere og legge inn golvvarme. Deretter skal ori- ginalgulvet på plass igjen. Mange steder finnes gammel linoleum Ida og Evald regner med å sove i sitt nye hus i sommer, selv om det vil ta litt tid å få flyttet inn perma- nent. Selv om de ønsker å bevare så mye som mulig, ser de at det må til et moderne bad og kjøkken. Innendørs henger malingen fra veggene i flak. Så er det da heller ikke vanlig maling, men en form for grunning. Under finnes origi- nalmaling som de skal hente fram igjen. En ekspert på området har vært innom og gitt råd. Det viser seg at flere vegger i huset har dekormaling, noen steder er den tildekket, men trolig lar det seg helt greit gjøre å hente den fram igjen. I festsalen er overflatene intak- te. Her er det malt på veggene for å illudere tapet. – Dekoren er etter alt å dømme utført rundt 1840. Mye tyder også på at det var Anders Rud som malte dekoren, han var i området og teknikken stemmer, forteller Evald. Tilsvarende dekormaling finnes andre steder, blant annet på Faarlund, rett i nabolaget. Teknikken var populær fra 1830 fram til 1860, da den forsvant igjen. En sal for fest Festsalen, eller bare «salen», er selve stasrommet. Paret gleder seg som de håper å få bevart. Unik originalmaling

Her skal de bo, og mest mulig skal bevares og videreføres.

i å ta vare på garden, dersom de kunne tenke seg å selge. Det ble positivt mottatt, men ting måtte få ta litt tid. Så fikk de tilslaget da garden ble lagt ut for salg, og for noen dager siden var det formell overtagelse. Paret er nå eiere av garden, med en unik trøskelåve og en svært spesiell hovedbygning. I til- legg finnes det et stabbur og et bryggerhus på tunet, bygd på 20- tallet. Skogeiere Med på kjøpet har de fått 30 mål dyrket jord. En gang i tida var det betydelig mer, men dette er det som er igjen. Skogeiere er de også blitt. Hveems-gardene fordelte en gang i tida Hveemsåsen slik at alle gardene fikk direkte tilgang. Derfor er skogen 50 meter bred, men så langstrakt at det er 168 mål som tilhører denne garden.

Vi tar en liten befaring på tunet, her er det også mange trær. De er svært gamle, og har fått leve sitt eget liv i flere tiår. De skal pleies omhyggelig. I hagen finnes 25 frukttrær, 21 av dem epletrær. Nå er det utført beskjæring, trolig for første gang på en liten mannsal- der. De har tilbrakt mange timer her allerede. For det er nok å gjøre. – Jeg tror ikke det finnes noe mer urørt sted på Toten, sier Evald. Det er det de har ønsket seg. Til daglig jobber han på Mjøsmuseet, noe som har gitt ham et stort kontaktnett. Mange eksperter har vært innom på besøk for å gi gode råd, og har bekreftet at det er ganske unikt, det de har tatt over. Vaktmestergarden Selv om garden nok har vært bebodd i uminnelige tider, er det ikke så lett å finne sikker informa- sjon i skriftlige kilder før Anders Slagsvold står som eier i 1830. Han var vaktmester, en gammel militærtittel. Så dette er vaktmes- ter-Hveem. Navnet lever ikke minst på den tilhørende delen av Hveemsåsen, det er den dag i dag Vaktmesterskogen. Anders moder- niserte og kostet på. I 1919 ble garden solgt til dyrlege Ole Engebretsen Onstad. Han sørget for en omfattende oppussing, to mindre nybygg og mange forbe- dringer i 1923, og bodde der fast til slutten av 1950-tallet. Siden har

I festsalen er det originale bevart, blan nye hjem på Hveem østre.

til å ta den i bruk. Her trenger de ikke gjøre så mye. Dette er et vir- kelig stasrom, og skal brukes der- etter. – Her ser vi for oss konserter, for eksempel, sier Ida, som er profesjonell musiker. Samboeren spiller og synger også, så salen kommer snart til å fylles av vak- ker musikk. Helst blir det noen nye gardiner. De gamle henger der, men det er bare noen slitne tråder igjen. Gulvet holder utvil- somt for en dans. Brede og tykke golvbord trenger en grundig vask og litt olje, så er det klart for å spille opp. I det hele tatt ønsker

Historien sitter i veggene i det nye huset til Evald Fredholm og Ida Malene Christensen. Malingen sitter ikke så godt på veggene.

Made with FlippingBook - Online catalogs